Af Ole Birk Olesen
Det burde ikke være muligt i en socialdemokratisk velfærdsstat, siger de hjemlige politiske kommentatorer og erhvervsmanden Asger Aamund, men det ikke desto mindre muligt i Norge. Her står Fremskritsspartiet nu i den femte meningsmåling i denne måned til at blive landets ubestridt største parti med opbakning fra 30 procent af nordmændene.Partiet vil ellers lette skatterne betragtelig - endda for de "rigeste" - ved at hæve grænsen for betaling af topskat, fjerne arveafgiften og afskaffe formueskatten. Samtidig foreslår Fremskrittspartiet besparelser, ikke bare lavere vækst, for 23 mia. norske kroner på statsbudgettet.
"Dette er ikke en fejlmåling. Fremskrittspartiet er nu klart større end Arbeiderpartiet. Fem af meningsmålingerne fra denne måned viser en tilslutning på omkring 30 procent til Fremskrittspartiet. Det er ganske opsigtsvækkende," siger den norske valgforsker Bernt Aardal ifølge vg.no.
Arbeiderpartiet med statsminister Jens Stoltenberg i spidsen ligger i den seneste måling på 24,4 procent, mens det før så store borgerlige parti, Høyre, må nøjes med 16,8 procent tilslutning.
[email protected]
Klip fra Fremskrittspartiets partiprogram:
"IDEOLOGISK GRUNNLAG
Fremskrittspartiet er et liberalistisk parti. Det bygger på Norges grunnlov, norsk og vestlig tradisjon og kulturarv med basis i det kristne livssyn.
Fremskrittspartiets hovedmål er sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep.
SAMFUNNSSYN
Det fundamentale i Fremskrittspartiets samfunnssyn er troen på og respekten for det enkelte menneskes egenart og retten til å bestemme over eget liv og økonomi. Enkeltmennesket er den største ressursen i samfunnsutviklingen. Sammen med familien og den private eiendomsretten er enkeltmennesket det grunnleggende i samfunnslivet."
Fremskrittspartiet tar sterk avstand fra forskjellsbehandling av mennesker basert på rase, kjønn, religion eller etnisk opprinnelse.
RETTIGHETER
Fremskrittspartiet vil verne om de rettigheter som Grunnloven legger opp til, slike som eiendomsrett, næringsfrihet, den personlige frihet og ytringsfrihet. Fremskrittspartiet vil også verne om trosfriheten og retten til å være organisert eller uorganisert.
MAKTFORDELING
Fremskrittspartiet vil ha et samfunn med begrenset offentlig makt, slik at individets rettigheter og handlefrihet bevares. Det offentlige skal ikke ta på seg oppgaver som enkeltpersoner, bedrifter og organisasjoner kan løse like godt eller bedre.
Fremskrittspartiet tar derfor avstand fra enhver form for totalitær og autoritær statsmakt og ideologier som sikter mot dette, og stiller seg svært kritisk til enhver overføring av myndighet fra borgerne til det offentlige."
(...)
PERSONBESKATNING
Gjennom valg av utdanning, yrke, arbeidstid, overtid og ekstrajobber bør den enkelte kunne påvirke sin inntekt. Progressiv inntektsbeskatning reduserer den enkeltes lyst til å gjøre en ekstra innsats, for eksempel gjennom overtidsarbeid. Progressiv inntektsskatt hemmer folks interesse for å bedre fremtidig inntjeningsevne ved å skaffe seg utdanning, omskolere seg og flytte på seg. Høy inntektsskatt fremmer interesse for skatteunndragelser og disposisjoner som gir rett til skattefradrag.
Fremskrittspartiet mener inntektsfordelingen i samfunnet først og fremst skal være et resultat av den enkeltes frie valg til å verdsette arbeidsinnsats, inntekt og fritid, og vil ikke endre denne inntektsfordelingen gjennom progressiv beskatning. Fremskrittspartiet mener progressiv beskatning er spesielt urettferdig overfor personer som har satset mye tid og penger på egen utdanning. Slik beskatning rammer høye inntekter i enkelte år, uten at det tas hensyn til at livsinntekten kan være lav. Også rene samfunnsøkonomiske hensyn taler for lavere inntektsskatt. Progressiv inntektsskatt fører til store lønnsøkninger for å opprettholde lønnstakernes kjøpekraft under inflasjon. Dette bidrar til at inflasjonsbyrden og høy inntektsskatt veltes over på bedriftene i form av høye lønnskostnader.
Fremskrittspartiet vil innføre et flatere skattesystem med store minstefradrag som bidrar til at flere kan greie å leve av egen inntekt. Systemet skal også gradvis fjerne progresjonen i inntektsskatten, slik at det blir mer lønnsomt å arbeide en time ekstra, og slik at de aller høyeste bruttolønningene gradvis vil kunne gå ned.
(...)
Dagens sosialpolitikk er for generell og vidtfavnende. Enkeltmennesker og familier må kun være berettiget til hjelp fra samfunnet dersom de lider sosial nød. Slik dagens sosialpolitikk føres gjennom å definere hele grupper av befolkningen som støtteberettigede i en eller annen sammenheng, tar den oppmerksomheten bort fra dem som trenger hjelpen mest.
Det er svært viktig i sosialpolitisk sammenheng å arbeide for at mennesker må føle større ansvar og omsorg for hverandre. Den ekte solidariteten mellom mennesker i samfunnet må gjenreises.
Fremskrittspartiet vil:
At sosialhjelp gjøres til et statlig ansvarsområde og finansieres over statsbudsjettet.
Stramme inn loven om sosiale tjenester, slik at kun de som virkelig har behov for offentlig sosialhjelp, skal få hjelp.
Sosialstønad til livsopphold skal ikke over tid overstige minstepensjonen.
At offentlig sosialhjelp skal være siste utvei når alt annet er gjort, for å unngå at noen blir avhengig av sosialhjelp. Slik støtte skal kun være en overgangsordning for at mennesker som har havnet i sosial nød igjen skal kunne få orden på livet sitt.
At sosialstøtte normalt ikke skal være noen permanent inntektskilde.
(...)
Teater
Fremskrittspartiet ser på teater som et viktig kulturtilbud, men ser det ikke som en statlig prioritert oppgave å gi driftstøtte til slike kulturinstitusjoner. Teatrene bør tilby et repertoar som vekker publikums interesse, slik at driftsutgiftene og driftsinntektene kommer mer i balanse. Dersom kulturinstitusjonene likevel ikke greier å drive i balanse, må utgiftene reduseres og inntektene økes."
